Om

Om oss!

Poten minnelund åpnet i 2011. Minnelunden ligger i Rudsbygd ca. 15 km nord for Lillehammer.

Poten minnelund er gravstedet og minnelunden for ditt kjæledyr, når tiden er inne for det. I vakre omgivelser av blomstereng, natur og fantastisk utsikt. Dette gir ro i sjelen både for deg og ditt kjæledyr. Og du kan trygt vite at her kan ditt kjæledyr "løpe fritt" i de vakre blomsterenger. Dette er et tilbud til deg som ønsker å ha et sted å gå til for å minnes ditt kjæledyr, for deg som ønsker å ivareta naturen og for deg som ønsker å gi ditt kjæledyr en verdig avslutning.

 

Vi tar imot urner og hele dyr, alt etter hva du/dere ønsker. Ved spørsmål; ta kontakt.

 

Historie

 

 

Poten minnelund har lett adkomst på en solvendt gammel åkerbakke med fin utsikt utover fjell og bygd. Tilhørende Bleken Søndre Gnr. 145 Bnr.1, ovenfor Øverbygdsvegen i Lillehammer kommune. Avstand ca. 15 km fra Lillehammer og ca. 2 km fra Follebu i Gausdal kommune.

Ved Minnelunden er det god plass for parkering og med muligheter for å benytte fotballbane/ lekeplass like ved, med tilhørende grillhytte m/peis og benker samt utedo. Ellers ypperlig turområde.

Utsikten er flott, minneunden ligger høyt og fritt til på solsida i den nord-vestre delen av Fåberg – nå Lillehammer kommune. I dalbotnen renner elva Gausa som munner ut i Gudbrandsdalslågen ved Jørstadmoen.

 

Oldtidsfunn og gamle skrifter forteller om tidlig bosetting på Bleken – eller Bløykin som trolig er det eldste navnet på gårdene i nærheten til minnelunden. Stedsnavnforskere sier det er et vin-navn som kommer av gressgang, naturlig eng, voll.

 

Fra før og på 1300-1400 tallet har det vært en gård. Men fra 1500-tallet er det nevnt to grannegårder som begge skrives Blegenn. På slutten av 1500-tallet var begge gårdene brukt av samme mann, lagmannen eller adelsmann/årmann Tjøstel Baardsen som Sædegaard. Kongen, både mens det enda var småkonger og etter det ble en konge over hele landet, Harald Hårfarge, eide de noen av de beste gårdene i hver bygd, minst i hvert fylke og disse ble også kalt Kongsgarder, Krongods eller Sædegaarder. Mest trolig har Bløykin vært en slik gård som Kongen satte denne mannen til å forvalte.

 

Ved ”Mand og- og Quindetalls Register” i 1645 var det fortsatt to om lag like store gårder, men nå var skrivemåten endret til Blegind. Ved matrikkelforslaget av 1723 var det fire Bleken-gårder. Disse fire gårdene var også jamt like store og fødde år om annet to hester, 18 naut og 14-16 sauer. Ellers var det oppgitt at Bleken gårdene lå i sol lia og var lettbrukte og at jordarten var god og fruktbar, at de hadde skog til mye mer enn brenn ved og gjerdefang og setre med god havn.

 

Fra 1801 ble Søndre Blegen Øvre og Nedre Stue slått sammen til en bruksenhet og fra da av har det vært tre Bleken-gårder. Fra ca. 1750 ser det ut til at Blegen er den mest brukte skrivemåten både på gårdene og brukerne. Ved matrikuleringa i 1838 ble den bløte konsonanten g offisielt skiftet ut med k – til Bleken. Men som slektsnavn ble nok Blegen beholdt til det fra ca. 1900 etter hvert ble erstattet av Bleken med k. I daglig tale - og på bygdemålet – heter gårdene Bleikje med Bleikjegardàn i flertall, og med Nistugun, Oppistugun og Sygard som nevning på de enkelte gårdene.

Uten at noen i dag kan påvise akkurat stedet, har det stått en såkalt storgårdskirke (høgendiskirke) ved Bleken gårdene – Bleken kirke. Den har antakelig ligget på jordet kalt Kjørkjejordet den dag i dag, opp for tunet på Midtre Bleken.

 

Tidligere alt i et brev av 1305 omtales Bløykina sokn i Follebu. Dette har vært en stavkirke og den har vært en anneks-kirke til Follebu som den gang var eget sogn. Follebu sogn var imidlertid lite og gav for små innkomster, og så gikk det den gang som i våre dager: Follebu ble delt, mesteparten ble anneks til Gausdal, mens ”Bleikjereppen” gikk til Fåberg. Både kirken og ”reppen” kom under Fåberg alt før reformasjonen (første halvdel av 1500-tallet). Regnskaper for denne kirken er ført helt fram til 1663, men kirken er ikke med i en besiktigelsesrapport for Fåberg fra 1665, da det antas at den ble revet.

 

Det er på Midtre Bleken oppbevart et messing fat som i mange år ble brukt i smia for å kjølne jernet Det blir regnet som kirkens dåps fat. To messingstaker som i dag befinner seg på Nordgard Fougner skal også ha tilhørt kirken. Etter gammelt sagn skal den gamle låsen på stabbursdøren på Midtre Bleken være låsen fra kirkedøra, men et annet sagn forteller at låsen skal være på Prestrud, den gården som kirkens prest hadde hatt som bosted. Ytterdøra i føderådsbygningen på Midtre Bleken skal være fra den gamle kirken, likeledes en smijerns ring som sitter i ytterdøra på hovedbygningen på Nordre Bleken. Det er i nyere tid også funnet en malm kule med ovalt hull som antakelig er brukt som motvektslodd til kirkeklokka. Denne oppbevares hos nærmeste nabo av Poten minnelund, Arne Bleken.